Merking og utlegging av klopper
Det finnes mange turstier i Villroa-området, og flere av stiene er over 100 år gamle. Dette gjelder spesielt de stiene som gikk opp mot setrene i Bittermarka fra Engerneset i vest og Flendalen i sør. Hyttefolket og andre fotturister har de siste 50 årene bidratt til det stiutvalget som finnes i Villroa-området i dag.
Den økende trafikken på stiene i nærområdet gjør at slitasjen på terrenget blir ganske stor - det gjelder spesielt der det er bløtt. Villroa vel har derfor tatt på seg å legge ut klopper over de bløteste partiene på de mest aktuelle stiene. Villroa vel planlegger å legge ut flere klopper i årene som kommer.
Noen av stiene i Villroa-området er blåmerket, men merkingen er gammel og stedvis mangelfull/vanskelig å få øye på. Villroa vel har derfor tatt på seg å friske opp gammel merking på enkelte stier. Merkingen vil bli gjort i henhold til Den norske turistforening (DNT) sin merkehåndbok. DNTs rødmerkede turstier fra Søre-Osen til Femunden (kalt Femundstien) går gjennom hele Flendalen (øst for Flendalsvegen).
Anbefalte stier
De fleste kjenner nok til stiene fra Villmannsbakken og Gnolla-feltene og videre oppover mot Gnollatoppen, Rømonysætra og Metsjøfjellet. Kloppstien fra innerst i Gnolla 2 og over til Fjellia/Bittermarka er nok også kjent for de fleste. Det kanskje ikke alle vet om, er at det finnes fine stier og turmuligheter også lengre sør i Villroa-området. Her er noen fine turer som Villroa vel så absolutt anbefaler:
"Kanken rundt" (4,7 km rundtur):
Kanken rundt er en relativt lett tur rundt Storkjeldkanken. Det er mulig å starte på denne runden flere steder, men som et eksempel kan man starte ved stien inn til Villmannsbakken. Derfra følger man stien oppover (nordover) opp mot masta på Storkjeldkanken, fortsetter forbi den og videre mot gapahuken Namløsen helt opp til Gnolla-toppen. Derfra følger man stien mot Middagsvarden, men før man kommer dit tar man av til høyre og følger stien sørover. Denne stien går i fint og tørt terreng helt ned til hyttefeltet Storkjeldkanken. Derfra kan man gå veien eller skiløypetraseen opp til Villmannsbakken.
Gnolla 1 til Høgland (2,4 km en vei):
Denne stien er en gammel sti som har grodd igjen etter at det ble slutt med seterdrift fra Høgland. Villroa vel har nå gått opp stien på nytt, og den vil bli blåmerket sommeren 2025. Stien går i stort sett tørt, flatt terreng sørover fra snuplassen vest i Gnolla 1. Langs stien er det fin utsikt over åpne myrer og tjern før man kommer til Høgland som er Trysil høyeste beliggende bondegård. Derfra går det merket sti (kloppet) videre vestover mot Rømogammelsætra, og derfra kan man gå tilbake mot Villroa over "Torget" til Lushattløa og Gnolla 2 (også en blåmerket/kloppet sti).
Grasbekkåsen til Villrokanken (2 km en vei):
Fra innerst i Grasbekkåsen går det flere eldre blåmerkede stier. Villroa vel har sørget for at stien opp mot Villrokanken er ryddet og merket opp på nytt. Det ble også lagt ut klopper over de bløte områdene. Stien går stort sett i skogsterreng, men når man kommer opp til utsiktspunktet på Gnollengkanken er det en fantastisk utsikt over Flendalen og Skardfjellet.
Storkjeldkanken til Gnolla 1 (2 km en vei):
Denne stien vil bli blåmerket på nytt sommeren 2025, og starter rett sør for hyttene i Storkjeldkanken. Stien følger deler av skiløypa opp mot Grasbekkløa, før den deretter følger den gamle blåmerkede stien fra det nedlagte gårdsbruket på Grasbu opp mot snuplassen vest i Gnolla 1. Det er noen våte partier i den første delen av stien opp til Grasbekkløa, og Villroa vel planelegger å få lagt ut noen klopper over disse områdene i løpet av et par år. Grasbekkløa er et naturlig og fint pausested på turen opp mot Gnolla.
Gnolla 1 til Gnolla 2 via Lushattløa (1,2 km en vei):
Denne blåmerkede stien starter ved snuplassen vest i Gnolla 1, og går nordover mot Lushattløa i terrenget mellom hyttefeltene og Gnollmyra. Fra Lushattløa kan man fortsette på stier mot f.eks Fjellia/Bittermarka og Rømonysætra.
Den nordre delen av stien er tidvis ganske våt, men Villroa vel planlegger å få lagt ut noen klopper over de aktuelle områdene i løpet av et par år.